Livets tilbakeslag: En dag med sykdom og refleksjoner over motstandskraft

I går var en tøff og slitsom dag. Jeg lå hjemme, og kjempet mot ekstrem hodepine, sår hals og matforgiftning. Det var en av de dagene hvor selv det å komme seg ut av sengen føltes som en uoverkommelig oppgave. For å legge til en vri på elendigheten, hadde jeg nettopp begynt å ta et nytt probiotisk tilskudd jeg hadde bestilt på nettet. Det er mulig at denne nye tilskuddet blandet seg dårlig med maten jeg spiste, og bidro til mitt illebefinnende.

Jeg postet ingenting i går, ettersom fokuset mitt skiftet til å bare prøve å føle meg bedre.

Heldigvis er i dag en annen historie. Jeg begynner å føle meg mye bedre, og skyen av ubehag løfter seg. Flere gjøremål har blitt unnagjort, som vasking og å bestille en ny sekk hundemat til mine firbente venner. Med én sekk som vanligvis varer dem i 2-3 uker, er det en lettelse å ha det i orden.

Når jeg ser frem til de kommende dagene, er jeg spent på å søke på noen nye jobber. Utsiktene til nye muligheter er spennende, men jeg kan ikke unngå å føle en pang av angst over mine tidligere erfaringer. Jeg er fortsatt sjokkert av hendelsene hos min forrige arbeidsgiver, hvor ting tok en turn for det verre. De som jobber for eksen min som er fra London, brøt seg inn i leiligheten min, stjal uniformen min og mange andre ting og sabotert treningen min på en måte som føltes ekstremt unødvendig. Til tross for at jeg bestod alle eksamenene, ble jeg urettferdig sagt opp på slutten av treningen.

Det er frustrerende å tenke at folk kan være så onde. Jeg er fast bestemt på at når jeg får bevisene jeg trenger, så blir jeg å ta rettslige skritt mot dem. Det er en lang vei, men jeg nekter å la deres handlinger definere min fremtid. Selv om dette var min drømmejobb.

Jeg håper bare at skyen av fortiden min ikke vil henge over den nye jobbsøkingen min. Det siste jeg ønsker, er at de samme sadistiske individene skal forstyrre mine anstrengelser for å bygge en lysere fremtid. Ingen annen jobb kan noen gang erstatte den de tok de meg. Ingen andre jobbhverdager kan måle seg. Jeg fortjener muligheten til å blomstre, og jeg vil ikke la noen ta det fra meg. Men dessverre ansetter disse i drømmejobben min kun folk opptil en viss alder, og nå har allerede eksen min og folkene hans tatt fra meg snart seks år.

Her er til motstandskraft og å gå videre, ett skritt om gangen. Men jeg kommer til å søke hos de igjen også. Så kommer de til å se hvor feil de tok. Forhåpentligvis får jeg også alle beviser jeg trenger snart. Hver dag bringer nye muligheter, selv om jeg likte mine forrige muligheter best.

— JaneVeroniica

English Version:

Life’s Setbacks: A Day of Illness and Reflections on Resilience

Yesterday was a rough one. I found myself battling extreme head pain, a sore throat, and food poisoning. It was one of those days where even getting out of bed felt like an insurmountable task. To add a twist to my misery, I had just started taking a new probiotic supplement I ordered online. It’s possible that this new addition to my routine mixed poorly with the food I ate, contributing to my sudden illness.

I didn’t post anything yesterday, as my focus shifted to simply trying to feel better.

Thankfully, today is a different story. I’m starting to feel much better, and the cloud of discomfort is lifting. I have done some housecleaning and ordered a new bag of dog food for my furry companions. With one bag usually lasting them 2-3 weeks, it’s a relief to have that taken care of.

As I look forward to the coming days, I’m excited to apply for a few new jobs. The prospect of new opportunities is exhilarating, but I can’t help but feel a pang of shock about my past experiences. I’m still haunted by the incidents at my previous employer, where things took a turn for the worse. The people working for my ex who lives in London, broke into my apartment, stole my work uniform and many other things, and also sabotaged my training in a way that felt incredibly personal. Despite passing every exam, I was unjustly terminated at the end of my training.

It’s infuriating to think that people can be so malicious. I’m determined to gather the evidence I need to pursue legal action against them. It might be a long road, but I refuse to let their actions go unnoticed and unpunished.

I just hope that the shadow of my past won’t loom over my job search. The last thing I want is for the same sadistic individuals to interfere with my efforts to build a brighter future. I deserve the chance to thrive, and I won’t let anyone take that away from me.

Here’s to resilience and moving forward, one step at a time. I will also reapply to my previous job as a cabin crew (which I never got to start), again and again, and they will see how wrong they were.

Hopefully I also get all the evidence I need soon. Each day brings new opportunities, even though I like my previous opportunities at my last job, at my dream job, the best!

— JaneVeroniica

Etter å ha tatt noen dager fri fra blogging, har jeg endelig fått tid til å slappe av og lade opp. Det føles godt å ta et steg tilbake av og til og gi meg selv rom til å hvile. Jeg har brukt mye tid på å sove, ta igjen tapt hvile, og la kroppen hente seg inn.

For å gjøre ting enklere, bestilte jeg matlevering slik at jeg slapp å lage mat hver dag. Det har vært en enkel, men behagelig hjelp som har gitt meg energi til de kommende dagene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg føler meg oppladet og klar til å skrive igjen, men jeg tar det fortsatt rolig. Det er viktig å lytte til kroppens behov!

Likevel har jeg mange viktige blogginnlegg jeg gleder meg til å skrive! Det er derimot uvant for meg å oppdatere ofte, men jeg prøver minst en gang om dagen, selv om det ikke blir like mye hver gang.

Nå som vinteren nærmer seg, ser jeg også frem til kjøligere vær, noe som er litt uvanlig for meg, og koselige kvelder med te. Det er den perfekte tiden til å slappe av og nyte litt rolig alenetid.

Da kan jeg forhåpentligvis skape nye, herlige og stille øyeblikk. Liker du også å tilbringe tid alene?

Ha en god helg!

— JaneVeroniica

Bildet er tatt fra en tidligere, hyggelig og noe avslappende, tur langs en innsjø, med mine tre hunder🐶❤️

English Version

A New Weekend

After taking a few days off from blogging, I’ve finally had time to relax and recharge. It feels great to step back sometimes and allow myself the space to rest. I’ve spent a lot of time sleeping, catching up on much-needed rest, and just letting my body recover.

To make things easier, I ordered food delivery so I wouldn’t have to cook every day. It’s been a simple but much-needed reset, giving me the energy to take on the coming days.

I’m feeling refreshed and ready to write again, but I’ll be taking it easy for now. It’s important to listen to what the body needs!

Nevertheless, I have many important blog posts to write, and so I’m looking forward to that!

As winter approaches, I’m also looking forward to the chillier weather, unusual for me, and cozy evenings with tea. It’s the perfect season to unwind and enjoy some peaceful aloneness time.

Creating new wonderful and quiet savoury moments. Do you like to spend time alone as well?

Have a good weekend!

— JaneVeroniica

Hvorfor Pride-symboler ikke hører hjemme ved kirker

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som kristen opplever jeg det som stadig mer foruroligende å se Pride-flagg og regnbuesymboler utenfor kirker. Disse symbolene, som representerer LHBTQ+-bevegelsen, ser ut til å dukke opp oftere på steder som jeg anser som hellige. For meg føles dette både frastøtende og dypt respektløst.
Kirken har i århundrer vært et sted for tilbedelse, refleksjon og veiledning fra Gud.

Når disse symbolene blir heist eller malt nær inngangen til kirker, føles det som en direkte angrep mot kristne og deres religiøse rettigheter i Norge. Det er som om plassen som er reservert for å ære Gud, blir brukt til å fremme en seksuell orientering eller agenda som strider mot bibelske lærdommer.

Respekt for religion går begge veier

I dagens samfunn blir respekten for religiøs uttrykkelse stadig utfordret av eksterne bevegelser. Folk skal kunne gå i kirken uten å føle at deres tro blir angrepet eller overtatt. De som ønsker å uttrykke seg med regnbue pride flagg, bør ikke gjøre på bekostning av steder der andre søker fred, religion og åndelig vekst.

Politikere må handle

Jeg mener sterkt at våre politikere bør gripe inn og innføre lover for å forhindre denne typen respektløshet. Bøter eller andre konsekvenser for å vanhellige kirker med Pride-flagg eller maling bør vurderes. Ytringsfrihet har sine grenser, særlig når det direkte krenker religiøse institusjoner.
Hvis dette hadde skjedd på en muslimsk moské så hadde det skjedd ting. Vi skal ikke la folk tråkke over kirken og kristendommen, fordi vi kristne nordmenn ikke har mot til å si ifra! Nok er nok!

— JaneVeroniica

English Version:

Why Pride Symbols Don’t Belong at Churches

As a Christian, I’ve found it increasingly distressing to see Pride flags and rainbow symbols outside churches. These symbols, which represent the LGBTQ+ movement, seem to be showing up more frequently in places that I consider sacred—houses of worship. To me, this is both repulsive and deeply disrespectful.
The church, for centuries, has been a place for worship, reflection, and seeking guidance from God. It is meant to uphold values rooted in Christian teachings. When these rainbow flags are raised or painted near the entrances of churches, it feels like a direct attack on other peoples religion and way of life. It’s as though the space reserved for honoring God is being used as a platform for promoting a sexual orientation or agenda, something that stands contrary to biblical teachings. What is going on? We can not let this happen in Norway.
The pride flag, while meaningful to some, and not to me, does not belong in front of a church, just as we wouldn’t expect to see religious symbols placed outside advocacy organizations for LGBTQ+ causes. Respect for boundaries and each other’s beliefs is critical for a harmonious society. Especially in Norway, w which has been a Christian country for hundreds of years. This behaviour is not acceptable, and I believe more people feel and think the same as me, though today’s society has become ruthless in not accepting people who sets boundaries. People who do not accept their agendas, the people who now also try to tear down the church. If someone feels the need to express their identity or push for societal change, there are many other appropriate forums to do so—places that are not linked to centuries of religious tradition.

Religious Respect Goes Both Ways

In today’s world, respect for religious expression has become increasingly challenged by external movements and agendas. People should be able to attend church without feeling as though their faith is under attack or being co-opted. Those who wish to express their differences in their sexual orientation shouldn’t infringe upon places where others seek peace and spiritual growth. Today’s society will shame you, unnecessarily, if you don’t accept these people. I can respect them, be kind and humble, but I don’t have values and feelings that align with their lifestyle.
Churches represent more than just physical structures. They are pillars of faith communities, where people gather to express and deepen their relationship with God. Introducing a different ideology—especially one that goes against core Christian teachings—into these sacred spaces feels like a violation of those principles.

Politicians Must Act

I strongly believe that our politicians should intervene and enact legislation to prevent this kind of disrespect. Fines or other consequences for defacing churches with rainbow flags or painting the ground in front of them should be considered. Freedom of expression has limits, particularly when it crosses into areas that directly disrespect religious institutions. A balance needs to be struck between public expression and religious sanctity.
Instead of imposing sexual orientation symbols on churches, people could create their own platforms or spaces to advocate for their beliefs. Creating a new place for dialogue would show respect for both sides of this issue.

— JaneVeroniica

Photos are from Pixabay.com